Kjennelse i Eidsivating lagmannsrett 06.01.2003
Referanse: Sak LE-2002-00960 K
Parter: Boligselger mot boligkjøpere
Advokater: Jon Rike mot Sven Ribe
Saken gjelder kjæremål over tingrettens saksomkostningsavgjørelse.
Vinger og Odal tingrett avsa den 2. oktober 2002 dom med slik domsslutning:
1. Wxxxxx Oxxxx dømmes til innen to uker etter dommens forkynnelse å betale til Txxxx Sxxxxxx Bxxxxx og Mxxxxx Ixxxx Rxxxx et prisavslagsbeløp med kr 30.000,- tillagt lovens forsinkelsesrenter regnet fra 29.02.01 og til betaling skjer.
2. Wxxxxx Oxxxx dømmes til å betale innen to uker etter dommens forkynnelse saksomkostninger til Txxxx Sxxxxxx Bxxxxx og Mxxxxx Ixxxx Rxxxx med kr 83.370,- tillagt lovens forsinkelsesrenter regnet fra oppfyllelsesfristen og frem til betaling skjer.
Wxxxxx Oxxxx har i rett tid påkjært pkt 2 i domsslutningen vedrørende saksomkostningsavgjørelsen til Eidsivating lagmannsrett. Mxxxxx Ixxxx Rxxxx og Txxxx Sxxxxxx Bxxxxx har tatt til gjenmæle.
Wxxxxx Oxxxx har i det vesentlige anført:
Saksomkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Kjæremotpartene krevde for tingretten prisavslag etter avhendingsloven §4-12 med kr 126.500. Kjæremotpartene argumenterte i tingretten for et prisavslagskrav basert på en tomteverdi på kr 230.000 pr mål. Det fikk ikke kjæremotparten medhold i. Resultatet ble i all hovedsak i samsvar med den kjærende parts subsidiære anførsel om en råtomtepris på kr 50.000 pr mål. I en slik situasjon har ikke kjæremotpartene vunnet saken fullstendig. Det riktige er at saken dels er vunnet og dels er tapt, jf tvistemålsloven §174. Selv om kjæremotpartene hadde nedlagt påstand om at prisavslag fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 126.500, ble det argumentert med at det var det nevnte beløp som retten burde tilkjenne.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
1. Vinger og Odal tingretts dom av 02.10.02 i sak 02-00177 A oppheves.
2. Omkostningsspørsmålet avgjøres i samsvar med tvistemålsloven §174 1. ledd.
Subsidiært:
Tingrettens dom pkt. 2 oppheves og hjemvises til ny behandling for tingretten.
I begge tilfeller:
Kjærende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Mxxxxx Ixxxx Rxxxx og Txxxx Sxxxxx Bxxxxx har i det vesentlige anført:
Saksomkostningsspørsmålet er ikke avgjort i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Det er ikke riktig at kjæremotparten i tingretten anførte at det var det oppad begrensede beløpet som måtte tilkjennes i prisavslag. Det teoretiske regnestykket ble anført som en øvre ramme for hva som kunne fastsettes skjønnsmessig. Kjæremotparten har ikke hatt noen klar formening om hva som var den korrekte verdien på tilleggstomten tvisten dreiet seg om. Det angitte maksimalbeløpet er tatt med som en teoretisk mulig måte å tilegne seg tilleggstomtens verdi på, ut fra takstverdi. Retten er i påstanden stilt helt fritt med hensyn til å fastsette et lavere beløp.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
1. Tingrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
2. Kjæremålet avvises for øvrig.
3. Kjærende part tilpliktes å erstatte kjæremotpartene deres saksomkostninger i kjæremålet, med tillegg av forsinkelsesrentelovens rente fra oppfyllelsesfristen til betaling skjer.
Lagmannsrettens merknader:
Lagmannsretten kan bare prøve om saksomkostningsavgjørelsen er i strid med loven siden det bare er tingrettens omkostningsavgjørelse som er angrepet, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Det er antatt at kjæremålsinstansen også kan prøve om det foreligger saksbehandlingsfeil, jf Tore Schei: Tvistemålsloven, 2. utgave side 612.
Den kjærende part mener at saksomkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven.
Saken i tingretten gjaldt krav på prisavslag ved kjøp av fast eiendom fordi eiendommen ikke omfattet grunnen under garasjen og et område mellom garasjen og bolighuset. Tingretten fant at det forelå en mangel fordi det var opplyst at eiendommen omfattet det omtvistede arealet, mens arealet ikke tilhørte selgeren og dermed ikke fulgte med på kjøpet. Kjæremotpartene fremmet kun krav om prisavslag for en tapspost for tingretten, og det er den tapsposten tingretten har tatt stilling til.
Tingretten utmålte prisavslaget for det manglende arealet i samsvar med regelen i avhendingsloven §4-12 annet ledd. Utbedringskostnadene ble i prinsippet fastsatt til hva det ville koste kjæremotpartene å erverve det aktuelle areal. Ut fra en konkret totalvurdering satte tingretten beløpet skjønnmessig til kr 30.000.
Kjæremotpartene hadde i stevningen lagt ned påstand om at Wxxxxx Oxxxx skulle dømmes til å betale dem et prisavslagsbeløp fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 126.500.
Beløpet på kr 126.500 fremkom i stevningen på grunnlag av en takst som satte verdien av tomten til kr 230.000 og som derved ga en kvadratmeterpris på kr 230. Siden det ble påstått at det «manglet» i overkant av 550 kvadratmeter tomt, mente kjæremotpartene det skulle tilsi at kostnadene ved å få mangelen rettet utgjorde kr 126.500. Det heter imidlertid i tilknytning til dette i stevningen at siden » … det ikke finnes nøyaktige målinger av eiendommen, knytter det seg en del usikkerhet med hensyn til ovenstående, og det henvises i den forbindelse til tvistemålsloven §192.» Etter tvistemålsloven §192 skal retten, når det er tvist om størrelsen av en skade eller for øvrig om en verdsettelse, og bevis for beløpet enten ikke lar seg føre eller vil være forbundet med uforholdsmessig vanskelighet, treffe avgjørelsen etter eget skjønn.
Det fremgår av tingrettens gjengivelse av kjæremotpartenes anførsler for tingretten vedrørende størrelsen på prisavslagskravet, at kjæremotpartene under hovedforhandlingen for tingretten anførte at prisavslaget burde beregnes på samme måte som det var vist til i stevningen.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at kjæremotpartene både i stevningen og under hovedforhandlingen anførte at tingretten måtte foreta en skjønnsmessig fastsettelse av prisavslaget, men at det ble vist til hvordan utgangspunktet for denne vurderingen burde være. Det fremgår for øvrig av tingrettens dom at den har foretatt en skjønnsmessig vurdering av prisavslaget. Kjæremotpartenes krav for tingretten kan på denne bakgrunn ikke tolkes slik at de i realiteten la ned påstand om maksimumsbeløpet på kr 126.500.
Tingretten har lagt til grunn at den kjærende part tapte saken fullstendig, og har derfor anvendt tvistemålsloven §172 ved sin omkostningsavgjørelse. Lagmannsretten er enig i denne lovanvendelsen.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Den kjærende part må etter dette erstatte kjæremålsmotpartenes omkostninger for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Kjæremotpartene har oppgitt sine omkostninger til kr 6.200 inkludert merverdiavgift. Omkostningsoppgaven legges til grunn som nødvendige for å få saken betryggende utført.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Wxxxxx Oxxxx betaler til Mxxxxx Ixxxx Rxxxx og Txxxx Sxxxxxx Bxxxxx i saksomkostninger for lagmannsretten 6.200 – sekstusentohundre – kroner med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum fra 2 – to – uker etter forkynnelse av denne kjennelse.