Du er her

Mor fikk foreldreansvar alene, fordi far var i utlandet og uten oppdatert kunnskap om barnet

Type avgjørelse: 
Dom
Instans: 
Oslo tingrett
Dato: 
13.05.2015
Parter: 
Mor mot far
Prosessfullmektiger: 
Sven Åge Ribe

Stikkord:

Saken gjelder foreldreansvaret for DSA, født x.y.2010.

Framstilling av saken

AB, født x.y.1992, og SS, født x.y1990, er foreldre til DSA.

I henhold til AB flyttet hun og SS fra hverandre i y.2010. DSA har i ettertid bodd hos henne. Etter mekling hos familievernet hadde far i en periode samvær med DSA. Samværet opphørte i 2011. Far skal fra tidspunkt ha oppholdt seg i C. Han har C'ske foreldre.

Stevning kom inn til Oslo tingrett 21. november 2014 med krav om at mor skal ha foreldreansvaret for DSA alene. Pålegg om tilsvar ble sendt per post til den folkeregistrerte adressen til far. Retten mottok ikke svar. Stevning med pålegg om tilsvar og innkalling til hovedforhandling ble deretter forkynt ved oppslag etter domstolloven § 181. Retten har ikke kommet i kontakt med far.

Hovedforhandlingen ble holdt i tinghuset 13. mai 2015. Saken ble fremmet i saksøktes fravær idet han ble ansett for å være lovlig innkalt til hovedforhandlingen. Saksøker avga partsforklaring.

Saksøker, AB, har i korte trekk anført:

Det er til barnets beste at mor har foreldreansvaret for DSA alene.

Et samarbeid om foreldreansvaret mellom foreldrene er i dag ikke gjennomførbart da far befinner seg i C. Far har tidvis samtaler med DSA over Viber eller Skype, av og til annenhver måned, andre ganger kan det være to ganger i måneden. Mor tror han befinner seg i C, særlig fordi han for noe over ett år siden sa at han bodde hos bestemoren.

AB har nedlagt slik påstand:

1. AB skal ha foreldreansvaret alene for DSA, født x.y.2010.
2. SS betaler sakens omkostninger.

Rettens vurdering

Foreldrene har til nå hatt foreldreansvaret for DSA sammen, jf. barneloven § 35 annet ledd.

Det kan gjøres unntak fra utgangspunktet om felles foreldreansvar dersom "særlige grunner tilsier at den ene av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene", jf. Rt-2003-35 avsnitt 33. Det følger videre av Høyesteretts avgjørelse at avgjørelsen "må treffes ved en konkret vurdering hvor det enkelte barns interesser og behov står i fokus".

Det følger av barneloven § 31 at etter hvert som barnet blir i stand til å danne sine egne synspunkter på hva saken gjelder, så skal barnet høres før det treffes beslutninger om barnets personlige forhold. Bestemmelsen gjelder også spørsmålet om hvem som skal ha foreldreansvaret. Retten finner at det ikke er nødvendig å ta opp spørsmålet om foreldreansvar med barnet. DSA er snart fem år og anses for å være for ung til å forstå og danne seg sine egne synspunkter på hva saken dreier seg om.

I NOU 2008:9 Med barnet i fokus - en gjennomgang av barnelovens regler om foreldreansvar, bosted og samvær på side 43 uttales det:

"Et barn har behov for nære og gode relasjoner til begge sine foreldre, uansett om de bor eller har bodd sammen. Det vil som regel være til barnets beste at begge foreldre tar del i barnets anliggender og tar ansvar for barnet. Barnekonvensjonen artikkel 18 pålegger medlemsstatene å gjøre sitt beste for å følge prinsippet om at begge foreldrene har et felles ansvar for barnets oppvekst og utvikling.

Det vil likevel forekomme tilfeller hvor felles foreldreansvar ikke vil være til barnet beste. Dette kan skyldes at en av foreldrene ikke er egnet som omsorgsperson, for eksempel fordi vedkommende utsetter barnet eller den andre forelderen for psykisk eller fysisk mishandling, eller at det foreligger en så alvorlig konflikt mellom foreldrene at samarbeid om barnet fremstår som mer eller mindre umulig. Det kan også være mindre dramatiske grunner til at en forelder ikke bør ta del i foreldreansvaret, for eksempel fordi vedkommende utviser en konsekvent uvilje mot å ta del i ansvaret. Det kan også forekomme at forelderen rett og slett ikke lar seg oppspore, for eksempel der vedkommende har flyttet utenlands."

Ut fra mors forklaring, legger retten til grunn at hun for alle praktiske formål har utøvd foreldreansvaret alene siden 2011. Slik retten ser det, vil en avgjørelse som gir foreldreansvaret alene til mor ikke innebære noen reell endring for DSA. En viktig forutsetning for utøvelsen av foreldreansvaret er at foreldrene har oppdatert kunnskap om barnet og dets livssituasjon. Far har i henhold til mor kun sporadisk kontakt med DSA, og retten kan ikke se at far innehar nødvendig kunnskap om DSA for å utøve noen del av foreldreansvaret.

Retten mener derfor at AB skal ha foreldreansvaret alene.

Sakskostnader

AB har vunnet saken og skal tilkjennes sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. Det følger imidlertid av bestemmelsens tredje ledd at saksøkte kan fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det er uvisst om far er kjent med saken da han ikke har inngitt tilsvar eller møtt til hovedforhandlingen. Retten finner på denne bakgrunn at det er rimelig at han fritas for å betale sakskostnader.

DOMSSLUTNING

1. AB, født 30. november 1992, skal ha foreldreansvaret alene for DSA, født x.y.2010.

2. Sakskostnader tilkjennes ikke.