Du er her

Mor tildømt daglig omsorg for sønn som i 3 1/2 år hadde bodd fast hos sin farmor

Type avgjørelse: 
Dom og kjennelse
Instans: 
Oslo tingrett
Dato: 
07.07.2006
Parter: 
Mor mot far
Prosessfullmektiger: 
Advokat Sven Åge Ribe mot advokat Geir Krydsby Kristiansen

Stikkord:

Saken gjelder omsorg, samvær og foreldreansvar etter barneloven.
 
I          Sakens bakgrunn
Saksøker, PM født xx.xx.78, og saksøkte, TEH født xx.xx.75, var samboere i noen tid frem til siste halvdel av 2000. De har sammen barnet LTH, født xx.xx.99. M flyttet fra H i 2000, og bodde etter det opplyste først hos en venninne i O, deretter i L, før hun i 2001 flyttet til N, der hun hadde en kjæreste. I denne perioden praktiserte partene etter det opplyste en form for delt omsorg for L. Etter flyttingen til N hadde mor samvær med barnet ved at hun tok fly fra V til O for å hente og bringe L.
 
Det er på det rene at PM i 2001 ble innlagt på psykiatrisk avdeling i F etter et alvorlig selvmordsforsøk. Det er videre opplyst at Folkeregisteret har bekreftet at det xx.xx.01 ble inngått en avtale mellom partene hvorved L skulle ha sitt faste bosted hos far, som også skulle ha foreldreansvaret alene. Etter dette har mor hatt sporadiske samvær med sønnen, og disse har i første rekke funnet sted hjemme hos hennes foreldre, som bor i E.
 
Da TEH fikk omsorgen og foreldreansvaret for L, flyttet han ifølge egen forklaring hjem til sin mor, LH, med barnet, og bodde sammen med henne i nesten ett år. Deretter flyttet han med barnet til egen leilighet i bydel B i O, og hadde barnet hos seg der en tid, dog hele tiden med farmor som avlaster. Også mormor og morfar, som opprinnelig er fra C, og bosatt i E utenfor O, har fungert som avlastere. De siste 3 ½ årene har så L bodd fast hos sin farmor på O i O, hvilket har skjedd i forståelse med barnevernet.
 
Det fremgår av udatert melding om vedtak fra O kommune, bydel B, at barneverntjenesten gjennomførte undersøkelse i samarbeid med far etter melding mottatt 20.06.01. Det ble truffet vedtak om hjelpetiltak i form av råd og veiledning, samt prioritert plass i barnehage for L. Det ble i vedtaket vist til at far, på grunn av store belastninger i egen oppvekst, sliter med problemer på flere områder, og at han også ønsket bistand for å ordne opp i dette. H har i retten selv opplyst at han har hatt mye sykdom, blant annet migrene og en spesiell muskelsykdom. Han er uføretrygdet. Retten har også fått opplyst at begge parter tidligere har vært i et rusbelastet miljø.
 
Ifølge vedtak fra B barneverntjeneste av 19.08.04 ble samtlige tiltak for L avsluttet i henhold til lov om barneverntjenester § 4-4. I begrunnelsen og vurderingen heter det: 

Sakkyndig utredning samt barneverntjenestens vurdering konkluderte med behov for forutsigbar hverdag i form av faste rutiner og færrest mulig impulsive endringer for L. Han skal selv ha en opplevelse av kontroll på livet sitt – når han skal i barnehage, hvem som henter, overnatte hos hvem og hvor lenge etc. L har et nettverk bestående av mennesker som er glade i og engasjerte i ham. Det ble konkludert med barnehageplass som hovedtiltak frem til skolestart.
 
Mens L har bodd hos farmor har han vist en god utvikling. Han har faste rammer og forutsigbar hverdag i form av å gå i barnehage, faste leggetider etc. LH administrerer samvær i samarbeid med guttens far, samt øvrig familie. Barnehagen rapporterer om god utvikling hos gutten, og har faste venner i barnehagen. Siden påske i år har det vært en gradvis overføring til ny barnehage i Ø. L har fått nye venner i Ø barnehage og nærmiljøet og er innstilt på å begynne i ny barnehage.
 
Barneverntjenesten at farmor LH ivaretar omsorgen for L tilfredsstillende og godt. Det er derfor ingen grunn til videre oppfølging og tiltak etter lov om barnevern.

L er nå ferdig med 1. klasse ved Ø skole. Han bor fortsatt hos sin farmor, men de siste månedene har også far bodd hos farmor, ifølge egen forklaring, hvilket har sammenheng med at han har pusset opp sin leilighet, og ønsker å selge denne, for å finne bolig nærmere skolen og L, eventuelt et hus der både han selv og farmor kan bo.
 
Når det gjelder PM, flyttet hun fra V tilbake til O i 2002. Hun bodde blant annet på T, men har det siste året bodd i S i B, der hun deler bolig med en noe eldre venninne. Hennes kjæreste, JHR, bor for en stor del sammen med henne. Hun er arbeidsmessig under rehabilitering, men er engasjert i m-arbeid i m-miljøet, og har startet eget firma med planer om virksomhet på dette området.
 
Det er ingen tvil om at M har hatt til dels store psykiske lidelser. Klarest fremgår dette av legejournal fra avdeling for personlighetspsykiatri ved U-U for perioden 31.05. – 06.07.05,, da hun var til vurdering hos seksjonsoverlege ØU. Av journalen fremgår en rekke problemer M hadde i sin ungdomstid, herunder atferdsproblemer med mye aggresjon og utagering. Hun har selv forklart at hun har hatt diagnosen ADHD fra ung alder. Dr. U har i journalen konkludert med at hun har en sammensatt og komplisert psykisk lidelse, en bipolar II-lidelse og en alvorlig personlighetsforstyrrelse med ustabile, paranoide og antisosiale trekk. Det fremgår at hennes siste alvorlige depressive episode var ca. ett år tidligere, altså i 2004. Det fremgår videre at hun i 2002/2003 var til behandling ved J DPS. Hun ble av dr. U henvist til B psykiatriske poliklinikk i S. Hun har der vært til utredning hos psykolog EB i forbindelse med ADHD, men uten å ha vært i terapeutisk behandling.
 
II         Sakens gang
Ved stevning innkommet retten 05.07.05 har PM gått til søksmål mot TEH med påstand om at sønnen L skal bo fast hos henne, subsidiært at hun skal ha samvær fastsatt etter rettens skjønn. Hun har påstått at foreldreansvaret skal være delt. Videre er det fremsatt begjæring om midlertidig avgjørelse for at hun skal ha samvær med L inntil rettskraftig avgjørelse foreligger.
 
Ved tilsvar av 09.09.05 har saksøkte tatt til motmæle, og påstått at saksøkte tilkjennes daglig omsorg og foreldreansvaret alene, og at spørsmålet om midlertidig avgjørelse om samvær utsettes inntil avklaring av om partene kunne komme til enighet om en frivillig avtale.
 
Partene meddelte deretter retten at de var innstilt på å søke å løse saken etter den forhandlingsbaserte modellen som barneloven gir anvisning på, jf. barneloven § 61 første ledd nr. 1. Retten oppnevnte 14.10.05 psykolog LAT som sakkyndig i medhold av den nevnte bestemmelsen, og saksforberedende møte ble avholdt 01.12.05. I møtet ble enighet mellom partene om følgende prøveordning:

  1. Saksøker, PM, besøker barnet L hjemme hos farmor, LH, torsdag 08.12., torsdag 15.12. og torsdag 22.12.05, alle dager kl. 17 – 19.
  2. Ls mormor og morfar har barnet hos seg på overnattingsbesøk annenhver helg i perioden januar – mars 2006, første gang helgen 6.-8. januar, (eventuelt 7.-8. januar), og saksøker gjennomfører samvær med L i disse helgenene hjemme hos mormor/morfar.
  3. I tillegg til samværene under punkt 2 gjennomføres i mars 2006 to samvær mellom saksøker og barnet, ved at saksøkte, TEH, og L sammen besøker saksøker hjemme hos henne. I samsvar med punkt 2 fastsettes disse to samværene til lørdag 11. mars 2006 og lørdag 25. mars 2006, begge dager kl. 11 – 15.
  4. Nytt saksforberedende møte berammes til onsdag 29. mars 2006 kl. 0930 for evaluering av det gjennomførte samvær, og eventuell vurdering av videre opptrapping av samværet mellom saksøker og barnet.

Det var dessuten enighet om at den sakkyndige skulle være til stede under samværet 15.12.05, samt på ett av de to samværene som skulle finne sted i mars 2006.
 
Samværene i desember ble gjennomført som avtalt. Det oppsto en uoverensstemmelse med hensyn til forståelsen av tidsrommet for det første samværet i januar hos mormor og morfar, men samvær ble gjennomført. Imidlertid oppsto en episode ved tilbakeleveringen av L søndag 08.01.06, der det ble utøvet vold mellom mor og farmor, dels i Ls nærvær. Mor hadde etter episoden tatt med seg L, men han ble levert til farmor senere samme dag. Mor og farmor har gitt ulike versjoner av hva som skjedde. Farmor, LH, anmeldte forholdet til politiet, men saken skal etter det opplyste være henlagt.
 
Som følge av den ovennevnte episoden ønsket ikke saksøkte å fortsette den midlertidige samværsordningen, og det ble innkalt til nytt rettsmøte 23.01.06 for å drøfte sakens videre gang.
 
Saksøkte, TEH, møtte ikke 23.01.06, uten at det da var opplyst noen grunn for hans fravær. Det ble like fullt bestemt at den sakkyndige skulle samtale med farmor, og at det skulle gjennomføres to samvær mellom mor og barn, på den måte at mor skulle hente L etter skoletid, hvoretter den sakkyndige skulle komme hjem til mor, og levere L til farmor innen kl. 18 de aktuelle dager. Det ble imidlertid ikke noe av disse samværene, idet farmor ikke ville medvirke til det. Nytt saksforberedende rettsmøte ble berammet til 08.02.06.
 
I det saksforberedende møtet 08.02.06 ble det besluttet å beramme hovedforhandling 29.03.06, og at den sakkyndige skulle fortsette sitt arbeid, med det utvidete mandat å innhente nødvendige opplysninger med sikte på ordinær utredning. Som ledd i dette ble avtalt at den sakkyndige skulle observere samvær mellom mor og L 16.02.06 hjemme hos farmor, men uten dennes tilstedeværelse. Dette ble gjennomført.
 
Den sakkyndige avga 20.03.06 sakkyndig rapport på bakgrunn av det mandat hun var meddelt i rettens brev av 08.02.06. Hun konkluderte som følger: 

Undertegnede anbefaler at PM får del i foreldreansvaret og har den daglige omsorgen for sønnen LTH, født xx.xx.99.

 
Undertegnede er dog usikker på hvordan overflytningen fra farmor til mor skal foregå. Ideelt sett bør L ha fått tid til å bygge opp en trygg tilknytning til P før han flyttes. Dette innebærer dog en betydelig risiko for at farmor vil påvirke L i negativ retning. Noe som kan påføre ham mer utrygghet og engstelse enn ved en umiddelbar flytning. En rask flytning anbefales derfor.
 
Undertegnede anbefaler at man i tillegg gir TE samvær med L noen timer hver uke, slik at L kan opprettholde kontakten med faren. Kontakten til farmor bør også være gjennom TE.
 
Undertegnede tar forbehold for endringer av konklusjonen etter å ha fått testrapport fra US og hørt eventuelle vitner ved hovedforhandlingen 29.03.2006.

Da den sakkyndige etter dette fikk i hende mors behandlerjournal for tidsrommet 31.05. – 06.07.05, jf. bemerkningene om dette ovenfor, fra US v/seksjonsoverlege ØU, Avdeling for personlighetspsykiatri, viste det seg at denne inneholdt så vidt alvorlige nye opplysninger om mors tidligere helsetilstand at det var ønskelig med en tilleggsrapport fra den sakkyndige. Saksøktes prosessfullmektig hadde dessuten begjært saken utsatt. Hovedforhandlingen i saken ble etter dette utsatt til juni 2006.
 
I ny sakkyndig uttalelse av 30.03.06 har den sakkyndige vurdert det slik at mors psykiske fungering trolig henger sammen med den livssituasjon hun befinner seg i på et gitt tidspunkt, og at hun fungerer relativt godt dersom hun har gode rammer rundt seg, hvilket hun for tiden synes å ha. Hvorvidt hennes nåværende livssituasjon vil vedvare, er det vanskelig å si noe sikkert om, ifølge psykolog T. Hun var i uttalelsen av den oppfatning at behandlerjournalen fra US svekker konklusjonen i rapporten av 20.03.06, men at Ls omsorgssituasjon hos farmor vurderes som bekymringsverdig. Hun har i uttalelsen vurdert den mulighet å utsette overføring av omsorgen til mor, ut fra at man da bedre vil se om mors livssituasjon er stabil. Den sakkyndige har videre uttrykt at L bør ha regelmessig samvær med sin mor, og at dette bør skje frem til endelig avgjørelse ved dom foreligger.
 
På bakgrunn av den sistnevnte uttalelsen fra den sakkyndige begjærte saksøker ved prosesskrift av 10.04.06 på nytt midlertidig avgjørelse om samvær mellom mor og barn, frem til endelig avgjørelse foreligger.
 
Ved kjennelse av 16.05.06 ble begjæringen om midlertidig avgjørelse ikke tatt til følge, idet retten mente situasjonen burde forbli som den var frem til hovedforhandling og dom.
 
Hovedforhandling i saken ble holdt 15. og 16.06.06. Partene møtte og forklarte seg. Retten mottok for øvrig forklaring fra 10 vitner, hvorav 2 pr. telefon, samt fra den rettsoppnevnte sakkyndige. Det ble foretatt dokumentasjon slik det fremgår av rettsboken.
 
III            Partenes anførsler
 
Saksøker, PM, har i det vesentlige anført:
Avgjørelsen i saken skal rette seg etter det som er best for barnet. Det anføres at det beste for L nå vil være å bo hos mor. Det er uaktuelt at far alene skal ha omsorgen. Selv om farmor har fått honnør for sin innsats fra barnevernets side, har hun lite heldige personlige egenskaper som omsorgs- og samværsperson, og hun er blant annet ikke i stand til å skjerme L for konflikten mellom henne og mor. Tvert imot har farmor i stor grad påvirket L, og hun har nektet kontakt mellom mor og barn, slik at saksøker er blitt avskåret fra å utøve sin morsrolle. Dette har hun gjort urettmessig, og slik urettmessig nektelse skal ikke belønnes. Det vises i så måte til rettspraksis. Det fremgår blant annet av Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rettstidende 1989 s. 148 at motvilje mot samvær hos den barnet bor sammen med, grunnet motsetninger mellom partene, engstelse for barnet eller lignende, i utgangspunktet ikke vil hindre samværsrett. Fortsatt bosted hos farmor vil medføre at L sannsynligvis ikke vil få se sin mor.
 
Det anføres videre at mors diagnose ikke utelukker henne som omsorgsperson. Diagnoser kan bortfalle, også uten behandling. Det viktige er mors generelle situasjon. Hun fungerer godt i dag, og har gode rammer i livet sitt. Det vises i så måte til vitneutsagn, og psykolog EBs utredning av henne. Hennes negative egenskaper er ikke dårligere enn det som ligger innenfor vanlig variasjonsbredde. Hennes fremtidsutsikter er relativt gode, og hun har fulgt opp de anbefalinger dr. U ga i fjor. Det anføres at hun er i stand til å gi L trygge rammer, og det er intet som tyder på at disse vil bortfalle. Hun er nå forlovet med JHR, og har god kontakt med resten av sin familie. Den sakkyndige har videre konstatert at det er et nært og godt forhold mellom mor og barn. Hun vil på sin side medvirke til at L får samvær både med far og farmor hvis hun selv får omsorgen. Den samlede foreldrekontakten er et viktig moment i vurderingen, jf. avgjørelsen inntatt i Rt. 1991 s. 1148.
 
Det anføres enn videre at L ikke vil ha noe problem med et miljøskifte, ei heller med bytte av skole. Saksøker er for øvrig villig til å flytte til O, om dette skulle være best for L. Når det gjelder Ls mening, gjøres gjeldende at det må stilles spørsmål med hensyn til hvilket press han er utsatt for.
 
Subsidiært påstås at mor må få samvær med L om hun ikke gis omsorgen. Det vises til den sakkyndiges klare konklusjon om at barnet bør ha kontakt med mor. Rent praktisk lar dette seg fint gjennomføre ved en ordning med henting og bringing fra og til SFO.
 
Hva angår foreldreansvaret, anføres at det er helt naturlig med delt foreldreansvar enten mor overtar omsorgen eller bare gis en samværsrett. Hun er fra før kjent med hva foreldreansvaret innebærer, og foreldrene har også før vist at de klarer å samarbeide. Delt ansvar gir også en forutsigbarhet om far faller bort.
 
Begjæringen om midlertidig avgjørelse opprettholdes under henvisning til den sakkyndige uttalelse om at man bør komme raskt i gang med omsorg og samvær med mor, og at det ikke blir lettere om man avventer en ankebehandling.
 
Saksøker har nedlagt slik påstand:
I hovedsaken
Prinsipalt:
1. LTH, født xx.xx.1999, skal bo fast hos sin mor, PM.
Subsidiært:
2. PM skal ha samvær med sønnen LTH, født xx.xx.1999, fastsatt etter rettens skjønn.
 
I begjæringen om midlertidig avgjørelse
Prinsipalt:
3. LTH, født xx.xx.1999, skal bo fast hos sin mor PM inntil rettskraftig avgjørelse foreligger.
Subsidiært:
4. PM skal ha samvær med sønnen LTH, født xx.xx.1999, fastsatt etter rettens skjønn, inntil rettskraftig avgjørelse foreligger.
 
For begge tilfeller
Prinsipalt:
4.Foreldreansvaret for LTH, født xx.xx.1999, skal være delt mellom partene.
Subsidiært:
5.PM skal ha foreldreansvaret for LTH, født xx.xx.1999 alene.

I alle tilfeller:
6.TEH betaler sakens omkostninger, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra to uker etter forkynnelse og til betaling skjer.

Saksøkte, TEH, har i det vesentlige anført:
Det er ikke sannsynliggjort at L vil få det bedre ved en flytting. I første rekke anføres at mor ikke er skikket til å overta omsorgen for ham, og det vises i så måte til hennes psykiske helse. Det er en velbegrunnet engstelse i så måte, jf. journalen fra dr. U ved US. Saksøker har i retten forsøkt å bagatellisere sine problemer, men hele hennes historikk vitner om store problemer, også arbeidsmessig og i forhold til kjærester. Det er ikke holdepunkter for å fastslå at det har skjedd en forbedring over tid hva angår hennes psyke. Det er i så måte tilstrekkelig å vise til den voldsepisoden som fant sted 08.01.06 overfor Ls farmor. Også dr. U uttalte i retten bekymring over at mor ikke trakk seg unna i den nevnte konflikten med farmor, og han sa generelt at personlighetsforstyrrelser ofte kommer til uttrykk i nære relasjoner. Hvis mor gis omsorgen, vil det generelt innebære en risiko for L på grunn av hennes diagnose, og oppstår det et tilknytningsproblem for L, vil det være en særlig risiko forbundet med det. Det vises for øvrig til at mor i 2001 valgte å reise til N, og etter sykehusinnleggelsen frasa hun seg ansvar og omsorg for L.
 
Det anføres videre at saksøkte helt klart er av den oppfatning at L selv reelt ikke ønsker kontakt med mor. Dette har han gitt klart uttrykk for overfor far og farmor, og den utløsende faktor i så måte var at han ble vitne til at mor slo farmor, hans nærmeste omsorgsperson. Dette var et overgrep mot L. Det anføres at L, som nå nesten er 7 år og moden for sin alder, burde fått anledning til å uttale seg, jf. barneloven § 31. Det anføres at det er en saksbehandlingsfeil at så ikke har skjedd.
 
Farmor, LH, har for øvrig vært innstilt på samarbeid med mor om en opptrappende samværsordning, men episoden 08.01.06 medførte en endret holdning fra Ls side, og han er nå redd sin mor.
 
Det anføres videre at risikoen forbundet med et miljøskifte er sentralt i saken. Overføring av omsorgen til mor innebærer ikke bare skifte av den primære omsorgsbase, men også av det ytre miljøet, så som skole, venner m.v. Risikoen blir ikke mindre ved at L sliter litt på det sosiale plan. For øvrig vises til avgjørelsen inntatt i Rt. 1996 s. 420, hvoretter flytting må medføre fordeler for barnet.
 
Det anføres for øvrig at L har et godt forhold både til far og farmor. Den sakkyndiges bekymring for LHs samværskompetanse deles ikke av saksøkte.
 
Når det gjelder samvær, anføres at hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt overskygges av de andre hensyn i saken. Inntil situasjonen er stabilisert, bør således ikke mor gis rett til samvær med L. Dette er dog ikke ensbetydende med at kontakten med morssiden avskjæres fullstendig. Saksøkte vil ikke motsette seg at L får samvær med mormor og morfar. Dersom samvær likevel skal skje, bør det finne sted en opptrapping, eksempelvis ved at man starter med ettermiddagssamvær, eventuelt dagsamvær med noen L kjenner, eventuelt i samarbeid med barnevernet.
 
Hva angår foreldreansvaret, taler det høye konfliktnivået mot et delt foreldreansvar nå. Det er dog å håpe at dette med tiden kan endre seg.
 
Saksøkte har nedlagt slik påstand:
I hovedsaken
Prinsipalt:
1. LTH, født xx.xx.1999 skal bo fast hos sin far TEH.
2. PM gis ikke rett til samvær med sin sønn LTH født xx.xx.1999.
 
Subsidiært:
1. PM gis rett til samvær fastsatt etter rettens skjønn.
 
Atter subsidiært:
1. TEH gis rett til samvær fastsatt etter rettens skjønn.
 
I begjæringen om midlertidig avgjørelse
Prinsipalt:
1. LTH, født xx.xx.1999, skal bo fast hos sin far TEH inntil rettskraftig avgjørelse foreligger.
2. PM gis ikke rett til samvær med sin sønn LTH født xx.xx.1999.
 
Subsidiært:
1. PM gis rett til samvær fastsatt etter rettens skjønn inntil rettskraftig avgjørelse foreligger.

Atter subsidiært:
1. TEH gis rett til samvær fastsatt etter rettens skjønn inntil rettskraftig avgjørelse foreligger.
 
For begge tilfeller:
Prinsipalt:
1. TEH skal ha foreldreansvaret alene for LTH født xx.xx.1999.
Subsidiært:
1. Foreldreansvaret for LTH født xx.xx.1999 skal være delt mellom partene.
 
I alle tilfeller
PM betaler sakens omkostninger, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra to uker etter dommens forkynnelse og til betaling skjer.

IV            Rettens bemerkninger
Hovedsaken gjelder så vel omsorg og samvær, som foreldreansvaret for felles barn som i dag er nesten 7 år gammelt. Begjæringen om midlertidig avgjørelse gjelder også omsorgs- og samværsspørsmålet, samt foreldreansvaret frem til rettskraftig avgjørelse foreligger. Avgjørelsene skal for begge delers vedkommende i henhold til barneloven § 48 rette seg etter det som er best for barnet. Dette må avgjøres konkret etter en helhetsvurdering av saken. Når barn er fylt 7 år skal de få si sin mening i saken. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva de mener. Det vises til barneloven § 31 annet ledd. Retten kommer nærmere tilbake til spørsmålet om barnets uttaleadgang i nærværende sak.

Spørsmålet om hvor barnet skal bo fast og samværsrett
Retten behandler først spørsmålet om hvor L skal bo fast. Retten må legge til grunn, som opplyst fra begge parters side, at mor og far i 2001 avtalte at L skulle ha sitt faste bosted hos far. Retten ser det imidlertid ikke slik at saken er en endringssak etter barneloven § 64. Saken skiller seg nemlig fra de vanlige barnefordelingssaker mellom mor og far ved at barnet i dette tilfellet har bodd fast hos sin farmor de siste 3 ½ årene. Forutsetningene for avtalen mellom partene er således allerede forrykket. Flyttingen til farmor skjedde etter initiativ fra fars side i forståelse med barnevernet, som også har vært inne i bildet med hjelpetiltak i form av råd og veiledning, samt prioritert plass i barnehage for L. Det fremgår av vedtak av 19.08.04 fra barneverntjenesten i bydel B at tiltakene er avsluttet nå. Det er likevel opplyst gjennom saken at L siden februar 2005 har vært hos en avlastingsfamilie en til to helger pr. måned. Som følge av avtalen mellom partene har barnevernet ikke vurdert mors omsorgsevne. Det kan dog ikke være tvilsomt at barnevernet om nødvendig kan tre inn med hjelpetiltak ved en eventuell flytting av barnet til mor.

Det er etter dette ikke et tvistetema i saken hvorvidt far har tilstrekkelig omsorgsevne. Han erkjenner selv at han ikke alene kan ta ansvar for sønnen i overskuelig fremtid. Dette har i første rekke sammenheng med hans sykdomsbilde og medisinering for fysiske lidelser. Han har også gitt uttrykk for i retten at han regner med å forbli uføretrygdet. På bakgrunn av den samlede informasjon som har fremkommet om far gjennom sakens gang holder retten det for sannsynlig at far også sliter med problemer av psykisk art som følge av belastninger i oppveksten og tidligere rusmisbruk. Det er på den annen side intet som tyder på at det er noe å utsette på hans samværsevne, snarere synes det tvertimot som samspillet mellom far og sønn er godt. Den sakkyndige har dog i liten grad fått mulighet til å observere dette, som følge av at far ikke har stilt opp som forutsatt under saksforberedelsen. Det er imidlertid ikke tvilsomt at L har hatt regelmessig kontakt og samvær med sin far i den tiden gutten har bodd hos farmor. Det vitner også om selvinnsikt fra fars side at han har alliert seg med sin mor om omsorgen for L når han har sett at han ikke alene makter å ta hånd om ham. Retten finner heller ikke grunn til å betvile at han i sine bestrebelser etter å gjøre det beste for L har ”spilt på lag” med barnevernet, slik han selv har uttrykt det.  Etter det opplyste har han i den siste tiden bodd sammen med L ved at han har flyttet inn hos farmor. Hvor lenge dette vil vedvare synes uklart.
 
Retten legger til grunn at L i dag stort sett er en velfungerende gutt som imidlertid har visse problemer på det sosiale plan. Retten viser i så måte til vitneforklaringen fra hans lærer ved Ø skole, HK. K forklarte at L er mer i konflikt med andre enn normalt, at han kan være aggressiv mot medelever, og at han i skolesituasjonen ikke synes å være ordentlig glad. Han synes imidlertid ikke å ha problemer med å få venner eller å tilpasse seg nye miljøer, jf. vitneutsagnet fra MLD i avlastingsfamilien. Motorisk og intellektuelt ligger han godt over gjennomsnittet. Retten legger til grunn at L gjennom farmors omsorg har trygge rammer og en strukturert hverdag med gode rutiner for alle materielle og praktiske formål. Trolig er hun også i stand til å gi L stimulans på andre måter også, intellektuelt og hva angår sosiale rammer og emosjonell ivaretaking, dog neppe i samme grad som velfungerende foreldre vil kunne, og særlig ikke på lengre sikt, når han blir noe eldre. Det gjelder ikke minst den kognitive utviklingsstøtten som han vil ha stadig større behov for i årene som kommer. Det er imidlertid ingen tvil om at han er sterkt knyttet til sin farmor.
 
Saken har avdekket en svært problematisk side ved farmor som omsorgsperson. Dette har kommet særlig til uttrykk etter den voldsepisoden som fant mellom mor og farmor 08.01.06. Ved tilbakeleveringen av L etter mors samvær den helgen oppsto det regelrett slåssing mellom mor og farmor, delvis i Ls nærvær, og mor skal ha slått og lugget farmor. Episoden var uheldig på flere måter, men har samtidig avslørt to viktige forhold av betydning for saken. For det første har mor fortsatt problemer med sin aggresjon. Selv om man legger til grunn at hun kan ha blitt kraftig provosert av LH, er det liten tvil om at hun selv burde handlet annerledes da situasjonen tilspisset seg. For det andre har episoden avdekket at heller ikke LH evner å skjerme L mot konflikten mellom henne selv og PM. Det er sannsynlig at hun selv i noen grad er blitt redd M som følge av det inntrufne. Retten har imidlertid ingen tro på at L reelt sett er redd sin mor. Derimot har episoden gjort ham forvirret, og LH har gjort sitt for å bevare og forsterke forvirringen hos L ved å projisere til ham sin redsel for mor. Det klareste bevis for Ls reelle holdning til mor etter det som skjedde, fremkom under det eneste samværet som siden har vært mellom dem, 16.02.06, som den sakkyndige observerte, og som er beskrevet i detalj i den sakkyndige rapporten av 20.03.06. Den sakkyndige har for det første beskrevet at hun selv var vitne til at farmor satte frykt i L. For det andre viser forløpet av samværet med mor at L var sterkt påvirket av opplysninger fortalt ham av farmor, men at han samtidig hadde lyst til å være sammen med sin mor, og at mor på sin side viste en svært god samværskompetanse overfor sønnen. Retten ser det slik at når farmor og far, som også i stor grad er påvirket av farmor, motsetter seg ethvert samkvem mellom mor og L for overskuelig fremtid, så er de ikke i stand til å se hva som er best for L. Det forhold at LH ikke lenger synes å være i stand til å samarbeide godt med mormor og morfar underbygger rettens oppfatning om at det trolig er slik at farmor er redd for å miste L, og setter sine egne behov og ønsker foran Ls. Far og farmor er, slik retten ser det, helt nødt til å anerkjenne at morsrollen er viktig for L. Det vitner om en brist i deres vurderingsevne at de ikke klarer å se at mor er i stand til å gjøre ting for og sammen med sin sønn som betyr noe for ham, og at dette er viktig for L.
 
Når det gjelder mor, PM, er det ikke tvil om at hun har hatt til dels store psykiske lidelser, som kulminerte med et selvmordsforsøk i 2001. Hun er tidligere diagnostisert til å ha AD/HD og personlighetsforstyrrelse i form av en bipolar lidelse. Den førstnevnte diagnosen synes i dag usikker etter de tester hun har gjennomgått det siste året, jf. seksjonsoverlege U’ vitneforklaring. Ifølge U kan slike diagnoser som M har fått også falle bort etter hvert, og særlig diagnosen om personlighetsforstyrrelse kan være svært kontekstavhengig. Det synes således mest sannsynlig at M vil kunne fungere godt på de fleste måter gitt at hun har trygge rammer, og fører et stabilt liv. Dr. U mente at hun synes å være i ferd med å komme ut av den antisosialitet som har preget hennes historikk. Som fremhevet av U, vil det særlig være i de nære relasjoner som betyr noe, at problemer kan oppstå. Det synes ikke å være tvil om at M har en høy grad av intellektuell selvinnsikt, hvilket dog ikke hjelper i situasjoner der affekt kan ta overhånd. Videre er det et spørsmål i saken hvorvidt og i hvilken grad mors liv vil utvikle seg stabilt videre. Hennes affektutbrudd i forbindelse med leveringen av L i Januar 2006 finner retten ikke å kunne tillegge avgjørende betydning for spørsmålet om hun fortsatt lider av en personlighetsforstyrrelse. Hennes liv har for øvrig i mer enn ett år utviklet seg i positiv retning. Hun synes nå å ha et stabilt boforhold, og et noenlunde stabilt kjæresteforhold. Retten finner grunn til å bemerke at det også er viktig for L at mor, som samværs- eller omsorgsperson, ikke utsetter ham for den følelsesmessige belastning et stadig skifte av kjærester eller samboere vil innebære. De utredninger hun har vært undergitt det siste året, jf. den oppfølging hun har hatt etter seksjonsoverlege U’ undersøkelse i 2005, peker i positiv retning. Dr. U har dog i retten uttalt at hun kan trenge psykoterapeutisk behandling for å få mer styring med sine følelser. Retten ser det slik at det klart nok hersker en usikkerhet om hvor stabilt hennes liv vil utvikle seg videre, men hun fremstår i dag som en ansvarsbevisst og reflektert person, og gis hun et samværs- eller omsorgsansvar, vil trolig det i seg selv virke positivt inn på hennes videre tilværelse.
 
Retten ser det slik at gitt noenlunde gode rammer og betingelser for mors liv, så vil L profitere på at hun overtar omsorgen for ham. Retten legger i så måte til grunn at PM har en høy grad av samværskompetanse. Hun kan bidra til en god sosialisering for L, og legge til rette for samvær og omsorg som fungerer så godt som mulig på hans premisser. Retten ser det slik at dette vil gjelde i stadig sterkere grad, etter hvert som L blir eldre. Forutsatt at mor fungerer bra, kan retten i det hele tatt ikke se noen rasjonell grunn til at L skal fortsette å ha fast bosted hos sin farmor.
 
Retten kan ikke se at risikoen forbundet med et miljøskifte i avgjørende grad taler mot flytting til mor. For det første vil ikke kontakten til far og farmor bli brutt, og L har allerede vist at han er god til å tilpasse seg nye omgivelser. Det vises i så måte til hvordan han ifølge vitnet MLD har etablert seg i ny vennegjeng i forbindelse med oppholdene hos avlastingsfamilien. Retten ser det videre slik at det ikke nødvendigvis representerer noe problem at L ved å få samvær med eller omsorg hos sin mor vil få ulike rammer å forholde seg til på grunn av at mor og farmor har ulikt syn på mange spørsmål som har med barneoppdragelse å gjøre. Altfor ulike holdninger vil riktignok stille store krav til barnets evne til tilpasning og omstilling. Men retten fremholder rent generelt at barn vanligvis er forholdsvis tilpasningsdyktige og robuste, og kan leve godt med mange forskjellige løsninger. Det er intet som tyder på at L er spesielt sårbar i så måte. Det som derimot kan skape store og varige problemer for et barn er en livssituasjon som blir for vanskelig, for eksempel fordi barnet ikke skjermes mot konflikter mellom de voksne.
 
Gitt fravær av konflikt mellom mor og far/farmor fremstår det for retten som helt innlysende at mor i det minste må gis rett til samvær med L. Det eneste som taler mot samvær er nettopp denne konflikten, som medfører stor fare for at L vil bli påvirket av farmor på en måte som kan skade L og hans relasjon til mor. Retten må ta i betraktning det forhold at farmor ikke klarer å gi mor rom for å være til stede i Ls liv, og at hun derved påfører L skade ved å la ham forbli i en forvirret og konfliktfylt situasjon. Det følger imidlertid av rettspraksis at en urettmessig avskjæring av utøvelsen av en foreldrerolle ikke skal belønnes. Hensett til de vurderinger retten har foretatt ovenfor, mener retten det i dette tilfellet vil være helt galt å avskjære L fra kontakt med mor utelukkende på grunn av faren for påvirkning fra farmor. Hva enten mor gis samvær eller overtar som hovedomsorgsbase for L, er det viktig at gutten ikke settes i en vedvarende stressituasjon der verken forholdet til omsorgsbasen eller forholdet til samværsbasen kan finne en løsning. Dersom mor gis omsorgs- eller samværsrett, må ikke L avkreves en illojalitet overfor noen av partene, hvilket vil kunne være et uløselig dilemma for gutten. Retten ser det imidlertid som mest sannsynlig at mor i dette tilfellet i større grad enn farmor vil respektere barnets syn og arbeide for en normalisering av relasjonene uten å avvise den andres rolle i barnets liv.
 
Når det så gjelder alternativet, flytting av L slik at han får fast bosted hos mor, er det i tillegg til det ovennevnte påvirkningsaspekt usikkerheten om stabiliteten i mors fremtidige tilværelse som gjør seg gjeldende. På den annen side ser retten det slik at skadepotensialet forbundet med negativ påvirkning fra farmors side vil være mindre ved en flytting til mor enn bare ved en samværsrett for mor, rett og slett av den grunn at L vil bli nærmere knyttet til mor og føle mindre lojalitet overfor farmor. På plussiden ved flytting av bosted til mor kommer i tillegg at man derved vil sikre en best mulig samlet foreldrekontakt med mindre risiko for friksjoner enn bare ved å gi mor samværsrett. Det er ytterligere et moment at samlet kontakt med besteforeldre mest sannsynlig vil bli best ved at mor overtar omsorgen, og mors foreldre vil dessuten kunne være gode avlastingspersoner. Retten ser det slik at de fordeler som her er nevnt oppveier den risiko som er forbundet med usikkerheten om stabiliteten i mors fremtidige tilværelse. Som nevnt ovenfor må det dessuten forventes at omsorgsansvar i seg selv vil kunne virke stabiliserende med hensyn til de psykiske problemer mor har slitt med. Hvorvidt mor vil trenge ytterligere avlasting ved overtakelse av omsorgen, er usikkert. Retten må, som nevnt ovenfor, kunne legge til grunn at barnevernet i så fall må kunne bistå henne, slik det tidligere har bistått far. Retten slutter seg for øvrig til seksjonsoverlege U’ uttalelse i saken, om at mor bør følge opp de anbefalinger som er gitt med hensyn til ivaretakelse av hennes psykiske helse.
 
Etter en samlet avveining av alle hensyn i saken er retten under noe tvil kommet til at det vil være det beste for L at han får ha fast bosted hos sin mor, PM. Retten finner at han med virkning fra 1. Januar 2007 flyttes til sin mor, med en overgangsordning som innebærer samværsrett fra skolestart i uke 34 og ut året. Den sakkyndige har riktignok i sin rapport av 20.03.06 anbefalt en rask overflytting av hensyn til risikoen for påvirkning i negativ retning fra farmors side, selv om L ideelt sett bør gis tid til å bygge opp en trygg tilknytning til mor før han flyttes. Retten er i utgangspunktet enig i dette, og ser ikke bort fra at farmor kan forårsake ytterligere frykt hos L i løpet av en overgangsordning der hun har visshet for at L skal flyttes. Retten må likevel holde det for mest sannsynlig at far og farmor av hensyn til L vil respektere en rettsavgjørelse og etterleve denne lojalt. Det er dessuten et praktisk hensyn å ta, idet det er uaktuelt med et skolebytte ved skolestart i august i uke 34, eller med flytting til O for mor på like kort varsel. Retten ser det som lite praktikabelt å gjennomføre en flytting av L før en av de nevnte forutsetninger er oppfylt, enten skolebytte eller at mor og barn flytter nærmere Ls nåværende skole. Under enhver omstendighet kan mor og far trenge noe tid til å avklare hvordan spørsmålet om skolegang praktisk lar seg best løse. Retten er derfor kommet til at mor i perioden fra skolestart i uke 34 og frem til årsskiftet 2006/2007 skal ha samværsrett med L annenhver helg, med henting i SFO fredager og tilbakelevering søndag kveld innen kl. 18 til far. Første samværshelg blir således helgen 25. – 27.08.06. Retten ser det imidlertid slik at ettermiddagssamvær hver uke bør sløyfes i denne perioden, idet det lett kan medføre belastende stress for alle parter.  Far gis rett til å ha L hos seg i julen 2006, mor gis samvær helgen 29. – 31. desember, og overtar uten opphold den daglige omsorgen med virkning fra og med 1. Januar 2007.
 
Når det gjelder det videre samværet for far, herunder farmor, er retten i noe tvil om omfanget av dette. Den sakkyndige har i sin erklæring av 20.03.06 anbefalt at far gis samvær med L noen timer hver uke, slik at L kan opprettholde kontakten med faren, og at også kontakten til farmor bør skje gjennom far, TEH. Retten er enig i at jo mindre samvær far og farmor gis, desto mindre blir faren for negativ påvirkning av L hva angår mor. Å la mor få omsorgen uten samværsrett for far i det hele tatt, har retten sett som utelukket, dels fordi Ls tilknytning til farmor er sterk, og at kontakten derfor bør trappes gradvis ned til det som er normal kontakt mellom barn og besteforeldre, dels fordi L også trenger å bevare en nær relasjon til sin far. Dersom ikke far og farmor klarer å la være å utsette L for destruktiv påvirkning og manipulering i forhold til mor, ser imidlertid ikke retten bort fra at far ved en eventuell senere korsvei bør fratas retten til samvær med L. Retten har nå, etter en helhetsvurdering, kommet til at far, etter at mor har overtatt omsorgen 01.01.07, bør gis en tradisjonelt vanlig samværsrett, med samvær en ettermiddag i uka, annenhver helg og 14 dager i sommerferien, første gang sommeren 2007, og jul eller påske. Når det gjelder helgesamværet, bør dette gjennomføres ved henting i SFO fredag ettermiddag og levering fra far til mor søndag kveld innen kl. 18. Retten legger i denne forbindelse til grunn at helgesamværet med den nåværende avlastingsfamilien, D, vil opphøre når mor overtar den daglige omsorgen. Dersom avlastingsfamilien fortsatt skal benyttes, er dette et spørsmål partene må avklare i samråd med barnevernet. Ettermiddagssamværet bør likeledes gjennomføres ved henting i SFO og levering tilbake til Ls faste bosted innen kl. 19 samme kveld, men uten direkte kontakt mellom mor og farmor. 
 
Det er fra saksøktes side anført som en saksbehandlingsfeil av betydning at L ikke direkte har fått uttale seg i saken i henhold til barneloven § 31. Retten kan ikke se at det er begått feil i så måte, og ikke under noen omstendighet at dette kan være av betydning for avgjørelsen. Når det ikke er gjennomført noen separat samtale med L for å bringe hans standpunkt på det rene, har dette blant annet sammenheng med at den sakkyndige, psykolog T, har vurdert spørsmålet dithen at en slik samtale ville legge et unødig belastende press på ham. Retten viser i så måte til hennes uttalelser om dette under hovedforhandlingen. Retten viser til at barneloven § 48 gir anvisning på at også saksbehandlingen skal rette seg etter det som er best for barnet. Retten ser det videre slik at en samtale med L om omsorgs- og samværsspørsmålet etter all sannsynlighet ville gitt det svar fra guttens side at han ønsker å opprettholde status quo, altså å bli boende hos farmor, uten samvær med mor. Et slikt svar ville ikke nødvendigvis være avhengig av en direkte påvirkning fra fars og farmors side. Det vil generelt være slik at barn vil føle størst lojalitet overfor den omsorgspersonen som det for tiden er mest avhengig av. Men som det fremgår av premissene for avgjørelsen i saken, ser retten det slik at barnet står under en forholdsvis klar og uheldig påvirkning og manipulering fra omsorgsbasens side. Uavhengig av hva L måtte svare i en samtale etter § 61 første ledd nr. 4, ser retten det slik at gutten har behov for sin mor, og at hun på sin side er i stand til oppfylle hans behov.
 
Med ovennevnte overgangsordning frem til årsskiftet 2006/2007 gir retten saksøker medhold i den prinsipale påstanden i hovedsaken om at LTH skal bo fast hos sin mor, PM.

Foreldreansvaret
Når det gjelder foreldreansvaret, er retten kommet til at dette skal være delt mellom partene. Retten kan ikke se noen fornuftig grunn til at bare en av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene. Det er fra saksøktes side anført at det høye konfliktnivået mellom partene taler mot delt foreldreansvar. På grunnlag av løsningen av omsorgsspørsmålet, jf. ovenfor, skulle dette i så fall tilsi at mor gis foreldreansvaret alene. Retten ser det slik at mor og far tidligere har vist at de er i stand til å samarbeide til beste for barnet, og mener de fortsatt bør kunne klare å samarbeide om de spørsmål som omfattes av foreldreansvaret.

Begjæringen om midlertidig avgjørelse
Retten ser det slik at det vil være det beste for L at samværet med mor kommer i gang så snart skolens sommerferie er avviklet, helgen 25. – 27.08.06, som fastsatt ovenfor. Også når det gjelder omsorgen, ser retten det slik at denne bør komme i gang som forutsatt ovenfor ved årsskiftet, og at ordningen bør gjelde frem til det foreligger rettskraftig avgjørelse i saken. Det samme gjelder foreldreansvaret.

Saksomkostningene
Saken er etter dette vunnet av saksøker, og tvistemålsloven § 172 første ledd kommer til anvendelse hva angår omkostningene. Retten har funnet grunn til å vurdere anvendelse av unntaksbestemmelsen i § 172 annet ledd på bakgrunn av den tvil saken har voldt. Retten finner å burde anvende unntaksbestemmelsen, hvoretter hver av partene bærer sine omkostninger, herunder en halvpart hver av utgiftene forbundet med den sakkyndiges arbeid etter at hovedforhandling og ordinær utredning ble besluttet, jf. tvistemålsloven § 171. Retten bemerker at begge parter er innvilget fri sakførsel. 

Domsslutning:

1. LTH, født xx.xx.99, skal fra 1. Januar 2007 bo fast hos sin mor, PM.
 
2. I tiden frem til 31. desember 2006 skal LTH bo fast hos sin far, TEH, mens mor, PM, skal ha rett til samvær annen hver helg, første gang 25. – 27. august 2006, med henting av L fra skolens SFO fredag innen kl. 16 og tilbakelevering til far innen søndag kl. 18.
 
3. Fra 1. Januar 2007 gis TEH rett til samvær med LTH en ettermiddag i uka, annenhver helg, 14 dager i sommerferien og jul eller påske. Helgesamværet gjennomføres tilsvarende punkt 2, mens ettermiddagssamværet gjennomføres ved henting i SFO og levering tilbake til det faste bostedet av far, TEH, innen kl. 19.
 
4. Foreldreansvaret for LTH, født xx.xx.99, skal være delt mellom partene.
 
5. Hver av partene bærer sine omkostninger.

----------------------------------------------------------------------------------

Det ble avsagt kjennelse med slik
                                                            s l u t n i n g :
 
1. LTH, født xx.xx.99, skal fra 1. Januar 2007 bo fast hos sin mor, PM, inntil rettskraftig avgjørelse foreligger.
 
2. Inntil rettskraftig avgjørelse foreligger skal LTH i tiden frem til 31. desember 2006 bo fast hos sin far, TEH, mens mor, PM, skal ha rett til samvær annen hver helg, første gang 25. – 27. august 2006, med henting av L fra skolens SFO fredag innen kl. 16 og tilbakelevering til far innen søndag kl. 18.
 
3. Inntil rettskraftig avgjørelse foreligger gis TEH fra 1. Januar 2007 rett til samvær med LTH en ettermiddag i uka, annenhver helg, 14 dager i sommerferien og jul eller påske. Helgesamværet gjennomføres tilsvarende punkt 2, mens ettermiddagssamværet gjennomføres ved henting i SFO og levering tilbake til det faste bostedet av far, TEH, innen kl. 19.
 
4. Foreldreansvaret for LTH, født xx.xx.99, skal være delt mellom partene inntil rettskraftig avgjørelse foreligger
 
5. Hver av partene bærer sine omkostninger.